Vi har kjøpt hyttetomt på Austevoll!

Gal eller stormannsgal, eller kanskje en kombinasjon av disse?! Er nok gjerne flere som har tenkt den tanken.... Vi liker å kalle det stor arbeidslyst og investeringsvilje:) Som om vi ikke skulle ha nok av prosjekter på gang, har vi hevet oss i det og kjøpt hyttetomt på Austevoll. Så nå tenker og funderer vi litt over bygging av hytte nr. 2.

Utsikt fra tomten

Folgefonna i bakgrunnen

Tomten er på 875kvm og ligger like ved sjøen, med bl.a flott utsikt mot Folgefonna som er Norges tredje største isbre.

Tobias i knallhumør

På andre siden av viken, opp mot tomten

Når det blir bygging, er ikke så lett å si. Vi har vel egentlig et par prosjekter som vi bør sluttføre før vi går i gang med noe nytt, men vi har jo god tid da:)


http://no.wikipedia.org/wiki/Austevoll

http://www.visitaustevoll.no/

Hytta vår

Hytta vår, juli-08. Så og si ferdig utvendig.

Sett fra veien, øst

Fra veien, nord

Fra veien, nord-vest

Litt av utsikten fra altanen

Utsikt mot vest

Utsikt mot nord

Utsikt mot Ålfotbreen

Tomten der min søster skal bygge hytte, på nedsiden av veien

Og så kom regnet...

Og da gjelder det å være kledd for anledningen. Og ja, enhver bergenser med respekt for seg selv har sydvest:)

Bygging, trinn 2

Limtredrageren er på plass, det første sperrebindet settes opp.

Sett fra Øvre Fredlundsvei (baksiden av huset)

Tilbygget er nå ferdig reist, og den siste uka har det for det meste blitt jobbing på taket. Papp og lekter er kommet på plass, slik at det er klart for legging av taksteinen som er under bestilling. Vi ser nå hvordan huset blir, og er veldig fornøyde. Vi fryktet jo litt at tilbygget kunne komme til å se litt voldsomt ut i forhold til resten av huset, men vi synes at huset er enda finere nå enn det det var før. I påvente at takstein, begynner vi neste uke å sette inn vinduer, få papp og lekter på veggene, for så å gå igang med kledning.

Bygginga er i gang...

Her hjemme er det for tiden pappa-permisjon, så da er det for det meste bygging det går i. Vi har fått revet vekk det gamle tilbygget som var her, og er nå godt i gang med det som gir oss 5o nye, deilige kvadrat å boltre oss på. I 1.etasje blir det gang og bad, over der får Tobias og Christian nye rom, og helt på toppen blir det en loftsstue hvor Tobias og Christian sikkert kommer til å forskanse seg om noen år.

Så langt har vi vært kjempeheldige med været, regnet som har glimret med sitt fravær, har gjort jobben mye lettere for oss. I tillegg har både Tobias og Christian vært utrolig samarbeidsvillige og tålmodige, så da har vi hatt mulighet til å jobbe mange lange dager.

Med forbehold om "kunstnerisk frihet", gikk jeg og Thomas ivrig i gang med å pusse opp rommet til Tore og Marius, de to nevøene våre i Hyen. Maling og alt det andre vi trengte hadde vi kjøpt med oss oppover, og det var to spente gutter som var med å bære alt i hus.

Det første vi gjorde var å rive ned den gamle tapeten som var på veggene, for så å gå kjapt over med sparkel og sandpapir. Thomas tok jobben med å pusse skorsteinen på rommet, slik at denne kunne males. Taket ble også sparklet, pusset og malt, før vi fikk strien på veggen på plass. Videre gikk vi i gang med å dele inn veggene i ulike felter og maskere klart til maling. Vinduet og listene ble malt hvite, samt de to dørene på klesskapet. Nytt gulv kom også på plass.

Det var virkelig snakk om en totalt forandring av rommet, det ble et skikkelig flott rom etterhvert. Fargene var jo ganske spreke da, og faktisk fikk jeg en følelse av å være på en stor godtebutikk når jeg var inne på rommet. Derfor ble det også til at vi etterhvert begynte å kalle rommet for "candy-shoppen" :) Tore og Marius ble kjempefornøyde, og det ga en virkelig god følelse å se hvor glade de ble. Også min bror og svigerinne likte rommet, så da kunne vi si oss fornøyde med den jobben:) Er bare utrolig gøy å male og pusse opp da, så nå gleder vi oss til å gå i gang igjen her hjemme.

Tanker om fortid og framtid...

Da er helgevasken så og si unnagjort, og jeg kan sette meg ned et øyeblikk og nyte en god kopp kaffe. Tror jeg tenker på det hver gang jeg vasker, og det er faktisk ganske ofte, at jeg er veldig glad for at jeg ikke har et så enormt stort hus å vaske som det mamma og pappa har. Samtidig skulle jeg jo gjerne hatt litt av all den plassen de har da... Gleder meg veldig til å begynne på tilbygget her.

Faktisk er det for tiden slik at jeg virkelig liker å vaske og rydde! Støv på hjernen har jeg vel egentlig alltid hatt i større eller mindre grad(er nok arvelig belastet der, ja... ), men jeg tror at jeg har blitt slik nå mye pga hvordan ting var før Christian ble født. Bekkenløsningen førte til mye vondt og smerter, og mot slutten av svangerskapet da ting var på det værste, satt jeg på kjøkkengulvet med ryggen inntil kjøkkenskapene for å klare å vaske over gulvet. Og selvfølgelig skulle jeg ikke si noe til Thomas om dette... Men nå svinger jeg både støvsuger og moppen titt og ofte her i huset, uten problemer:)

Christian er nå kommet til stadiet der omtrent alt er bare morsomt og ler høyt bl. a når vi nyser, hoster eller når han ser "vrikkende damer"(som Thomas kaller det) på MTV. Tobias er også et innslag i tilværelsen som gir mye latter, både for oss voksne og Christian. Sine drøye 2 1/2 år til tross, er han en liten fargeklatt med mange sprell og har en formening om og ikke minst en forklaring på det meste. Er utrolig hva og hvor mye han klarer å få sagt i løpet av en dag!!!

Eller går vi med våre tanker og idèer om både det ene og det andre prosjektet for tiden. Kan ikke si så altfor mye om det ennå, får heller komme tilbake til det når ting er i boks...

I går satt vi og kikket gjennom en del bilder vi har tatt mens vi har jobbet på huset de 2 1/2 årene vi har bodd her, er utrolig mye som har forandret

seg både innvendig og utvendig. Og det er helt sykt hvor fort man glemmer både slit, strev og hvor leie man har vært. Faktisk er det heller slik at man blir gira på å sette i gang igjen... En ting er ihvertfall sikkert, arbeidsledige er det ihvertfall ingen fare for at vi blir i tiden framover. Men så sies det jo at lediggang er roten til alt vondt også da, så da er det kanskje like greit:)

Våren er i anmarsj:)

Her i Bergen er det etterhvert mye som minner om vår, i helgernble faktisk de første snøklokkene her i nabolaget plukket. Utrolig hvor mye været har å si for humør og overskudd, alt virker liksom så mye lettere når sola beærer oss med sitt nærvær:) Selv om gradene har krøpet litt lengre nedover på gradestokken igjen nå, er det utrolig godt å komme seg utenfor døren litt.

Idag fikk "husmorpliktene" leve sitt eget liv, for idag bare MÅTTE jeg og Christian ta oss en luftetur. Vognen fikk stå i ro til fordel for bæreselen, og Christian, nysgjerrig som han er, synes det er helt supert å sitte der og dingle med beina, høre på alle de nye, spennende lydene og se på alle de rare tingene rundt seg. Også mamma er veldig glad i bæreselen, det er jo kjempedeilig å kunne bevege seg litt mer fritt rundt enn det man kan med vogn. Så nå satser vi på at det blir mange godværsdager framover, og værmeldingen som melder regn til helgen, blåser vi en lang marsj i... ;)

Naturen viser sine krefter

Hyppige væromslag, stadig skifte mellom varmegrader og kuldegrader og frostsprenging har sannsynligvis utløst raset som sperrer skogsveien langs Storefjorden på Eimhjellen-siden, og da også veien nedover til hytta vår. Store mengder stein i digre blokker ligger spredt utover i ca 40 m bredde, så det er snakk om ganske mange hundre kubikk masse. Mye stein har også tatt turen over veien og rast ut i vannet, samtidig som steinmassene har tatt med seg både trær og busker på sin ferd.

Det var ganske rått å stå midt oppi raset og se hvordan de voldsomme kreftene har vært i sving, og skummelt å tenke på at pappa og brodern ofte befinner seg i området både med gravemaskiner, dumpers og traktorer. Vi skal også være glade for at vi ikke var i nærheten, det hadde jo vært skikkelig kjipt hvis vi befant oss på hytta da raset gikk. Det kunne ha tatt sin tid før vi fikk bilen over på riktig siden igjen da...

Før man kan foreta seg noe som helst, må geologer på plass og undersøke området mht fare for nye ras. Som man ser på bildet, er det en stor sprekk i fjellet som går hele veien opp til toppen, så sannsynligvis er rasfaren ganske stor ennå.

Til ettertanke...

Kjære du voksne som er sammen med meg

Jeg vil så gjerne være som du er; glad, hensynsfull, rettferdig og oppriktig. Husk at jeg pleier å herme etter deg. Bli ikke sint når jeg løper inne. Jeg har det så gøy at jeg glemmer meg litt, men minn meg gjerne på at jeg må bruke innestemmen min inne. Jeg kan snakke like lavt som deg.

Gi meg oppgaver som du tror jeg greier, for det synes jeg er gøy. Jeg vil gjerne sitte rolig ved bordet og ta hensyn til de andre, men vi kan vel le sammen for det? La meg filosofere litt akkurat nå da, husk at jeg engang skal klare meg selv. Gi meg sjansen til å finne ut av verden uten deg. Jeg har behov for å se at jeg kan påvirke verden. Hør litt på meg da. Vær litt forsiktig med hva du sier til de voksne over hodet på meg. Jeg kan lett bli litt redd eller forvirret.

Jeg kan ofte være vrang og lei, men husk at jeg også har humorisktisk sans. Jeg vet godt at jeg ikke får lov til å slå deg eller andre. Selvsagt må du stoppe meg hvis jeg gjør det(kanskje jeg prøver deg litt ut..).

Husk at jeg ikke er sånn som alle de andre barna... Jeg er meg.