Christian 3 år i dag ♥

Idag, for nøyaktig 3 år siden, kom en nydelig,
liten gutt til verden. Og han kom til oss.

Heldige oss :)

Tanken på at vi kunne ha mistet deg, skatten vår,
før vi i det hele tatt fikk mulighet til å bli
kjent med deg, gir meg ennå ofte tårer i øynene,
og jeg husker så altfor godt usikkerheten og redselen.  

Men heldigvis var du en skikkelig tøffing allerede
da, og da vi endelig kunne holde det lille
vidunderet i armene våre, gav det en helt
ubeskrivelig herlig følelse. 
Og like herlig er det hver eneste dag ♥

Gratulerer med dagen din,

solstrålen vår ♥

Vi er veldig, veldig glade i deg,

både storebroren din, pappaen din og jeg.

Klemmer fra mamma ♥

*S*M*I*L*

Det skjer ikke særlig ofte at jeg lar meg provosere av totalt
ukjente mennesker. Og særlig ikke når disse

totalt ukjente menneskene er i kategorien 70+.

 Egentlig synes jeg at eldre mennesker er noe av

det skjønneste som finnes, og jeg har
stor respekt for den eldre garde.

Men idag var dagen da jeg lot meg provosere av
to totalt fremmede, og det attpåtil av to som trolig
har passert de gyldne 70.

Bare slik at det er sagt; jeg pleier ikke å sitte og lytte til
andres samtaler når jeg tar bussen. Men ettersom de to dette
handler om satt bak meg og lydnivået var temmelig høyt,

var det omtrent umulig å ikke følge med...

Samtalen dreide seg i korte trekk om hvor skrekkelig

de syntes at kollektivtilbudet her i Bergen er, og at

innføringen av det nye billettsystemet bare har

ført problemer med seg.

(hvilket jeg egentlig kan være enig i)

De "gnagde" på dette fram og tilbake, og dømte både

ledelse og ansatte i kollektivselskapet nord og ned.

Den løsningen de så for seg, var at man skulle stille seg
i kø på bussholdeplassen ut fra alder,

slik at de som skulle løse voksenbillett stod i èn kø,

og de som skulle ha honnørbillett stod i en annen.

På den måten ville bussjåføren slippe å
stille om systemet for hver enkelt kunde, og tidsbesparelsen

ville blir enorm. Greit nok egentlig...

Men... Så kom det et surmaga oppstøt:

"Ja, men det hadde vel vært vi pensjonister som

stod igjen til slutt. Alltid er det jo vi som blir nedprioritert

og som må lide. For vi har jo så god tid."

Den andre fulgte opp i samme stil:

"Ja, tenk- alle de år vi har jobbet, og når endelig den

dagen kommer at vi vil ha noe tilbake i form av alderstrygd,

da er vi bare problemer for samfunnet. Aller helst 

skulle vi jo ha strøket med så fort vi gikk ut av arbeidslivet."

Ikke lenge etter var bussen framme ved holdeplassen

hvor jeg skulle gå av, og det viste seg at de to eldre

som satt bak meg, skulle av på samme sted.

Den eldre mannen dunket litt i meg med paraplyen sånn

bare for å gi meg et lite hint om at han ville komme først

i køen ut, og da klarte jeg rett og slett ikke å tie stille:

"Ja, for all del. Du må gjerne gå foran meg.

For jeg- jeg har tid til å vente!!" sa jeg og gikk til

siden med et stort smil for å slippe de eldre fram.

Jeg skammer meg nesten litt over dette her jeg sitter nå;

men...

Smil til verden-

og verden smiler til deg :)

Ha en strålende kveld

♥

-bildene i innlegget er lånt fra Google-

Å lære av sine feil...

Ser du den, skatten høyt der oppe?

Jeg kjenner at jeg skammer meg litt når jeg forteller

dette. Men til mitt forsvar, må det sies at det har

blitt gjort i ren uvitenhet...

Det er nemlig mange slike gamle skatter

jeg har vært med på å få avgårde til

bossplassen, hvor de har havnet

i svære containere...:( 

Jeg snakker om gamle vinduer, altså.

Men det gamle loftsvinduet vårt, skal definitivt ikke

ende sine dager på bossplassen. Etter å ha vært

en del av huset i snart 100 år, synes jeg at det

fortjener en god alderdom-
inne i huset :)

Min kjære trodde rett og slett at jeg hadde fått

et illebefinnende da jeg sa at jeg

ville beholde vinduet og ha det til å pynte med.

Men han skal nok få se :)

I morgen kommer kraftlaget for å skifte strømkabelen

som går inn til huset, slik at vi får

gjort veggen ferdig.

Og da skal jeg stå klar og ta imot

det gamle vinduet ♥

En flott kveld ønskes
 ♥

Klemmer fra meg ☺

Så enkelt, så genialt

Husker du denne, som jeg fant på jenterommet

hjemme hos mamma og pappa?

Idag har den fått noen dusjer med grå spray,

og plutselig passet den litt bedre inn her.

Synes detaljene kom mye bedre fram nå ♥

Og nå gjenstår det bare å finne et

bilde som passer i rammen.

Eller noe annet gøy ;)

Og når jeg først var sluppet løs med

sprayboksen, fikk denne messingstaken

seg en make-over også.

Sender noen takknemmelige tanker til

det kloke hodet som fant opp sprayboksene :)

Ganske enkelt helt genialt!

 

Jippi!!!!!

Idag har vi signert kjøpekontrakt og blitt eiere
av en liten leilighet ♥ Men vi har
ingen flytteplaner, altså :)

Leiligheten skal vi kose oss med å bygge om

og pusse opp. For det er jo dette vi liker så godt;

sparkle, pusse, male, legge gulv, montere

kjøkken, legge fliser, osv.
I det hele tatt- rive, bygge opp
på nytt og innrede.

Jeg gleder meg så utrolig til å begynne å

planlegge, se på planløsning og til å komme

i gang ♥ Allerede nå surrer tankene

og idèene rundt :)

Lurer på hvor tiltakslysten har tatt veien nå

i kveld, her er den ihvertfall ikke...

Får se om den kan tynes fram, jeg har jo

et rekkverk som venter på meg... :)


Ha en flott kveld, jenter!

Når man gruer seg til noe...

er det egentlig best å bare hoppe i det.

-Og det har jeg gjort idag :)

I vår, da vi gjorde om på uteplassen vår,

var jeg så utrolig lite lur at jeg lovde min kjære at hvis

han bare bygde spilerekkverket som jeg så gjerne

ville ha, så skulle jeg ta male-jobben.

Jeg lærer jo aldri!!!

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var superblid

den første timen, men så etter en stund

var det helt ok :)  

Faktisk var det såpass ok at jeg har planer

om å fortsette litt ikveld.

Det er jo nå moroa begynner liksom,

når det kjedelige grunningsstrøket er unnagjort

og hvitfargen skal brukes :)

God mandagskveld ♥

Lørdagslykke

Jeg må innrømme at jeg koste meg veldig

i mitt eget selskap i går kveld.

Vi bor lykkelige under samme tak, jeg og min

kjære, og i tillegg er vi "sjef" og

"slave" i jobbsammenheng.

(jada, kjære- det ER du som er sjefen.

På jobb ihvertfall :)) 

Så vi er myyyye sammen, ja ♥

Men av og til kan det være nødvendig med

noen timer fra hverandre, sånn at

vi får være litt "jeg" og "meg"

og ikke bare "vi" og "oss".

Med nye lamper og varmeovnen på plass,
skal kvelden nytes "ute".

G☺d helg!

 

Fruens fredagskveld...

fortoner seg slik :)

Med sovende barn og en mann som er

hos en kamerat for å hjelpe han med å sparkle tak,

går det mot en rolig fredagskveld her i huset.

Glasset er fylt med deilig Sangria,
litt av både sommer og høst i skålene,
lysene er tent og snart slenger jeg meg på sofaen
for å få med meg den første episoden
av X-factor.

Ha en koselig fredagskveld

du også ♥

Randi
♥

Takk ♥

Tusen ♥-lig takk for alle de koselige

kommentarene på forrige innlegg. Jeg

ble helt rørt da jeg leste de flotte

ordene deres.
Så skjønne dere er altså ♥

Selv om vi i løpet av de siste 5 årene 

har vært så heldige å få to nydelige babyer,

er huset vårt også på en måte blitt 

vår lille baby- en baby vi har brukt mye utrolig

mye tid og krefter på.

Begge guttene har vært med på lasset hele veien, 

(her snakker vi om tålmodige typer, ja)

og de har vært med på bl.a støping, muring,
bytting av vinduer og kledning, montering

av kjøkken, flislegging, legging av gulv,

bygging av garasje og maaange timer
med malingsarbeid....

- og kanskje er det derfor de er så

glade i huset sitt ♥

Nyt kvelden,

snart er det helg igjen ♥

Kronen på verket

Etter å ha jobbet på huset de siste 5 årene,

nærmer vi oss nå ferdige :)

Alt, bortsett fra grunnmur, reisverk og

skorstein er ribbet vekk og skiftet ut.

Er det ikke godt å slippe å kjede seg?

Det siste som gjenstår, er å

bytte vinduer og kledning på en vegg.

Egentlig har vi grua oss litt for å begynne

på den veggen, både pga. at huset vårt er så høyt,

og fordi både telefon og strøm går inn i

huset på den siden(i tillegg til rør til varmepumpe og ventilator).

Men nå har vi hoppa i det med begge beina :)

Jeg tror både jeg og min kjære er glade

for at jeg ikke er spesielt plaget

med høydeskrekk.

På bildene ser det ikke særlig høyt ut,

men høyde nr. 2 på stillaset er ca.

6 meter over bakken.

Og da kiler det bitte-litt i magen :)

Med det samme vi er i gang,

etter-isolerer vi, får på asfaltplater

og papp og nye lekter.  

Som dere ser, har vi litt å rydde opp;)

Den gamle kledninga ligger i en stor haug,

som sammen med mye annet rot snart

skal ut på sin siste reise. 

Til venstre på bildet,
ser dere garasjen vår.

Den er murt inn i terrenget,

så fra baksiden ser den kjempeliten ut.

Baksiden av huset, tilbygget, som vi bygde

våren 2008. I bakgrunnen

skimtes den halvmalte hagestua.

(begynte å male mandag, men så kom regnet...)

Tipper jeg ikke blir arbeidsledig

med det første. Men siden lediggang

 er roten til alt ondt, så er

det kanskje like greit?

God onsdagskveld ♥