Tanker om fortid og framtid...

Da er helgevasken så og si unnagjort, og jeg kan sette meg ned et øyeblikk og nyte en god kopp kaffe. Tror jeg tenker på det hver gang jeg vasker, og det er faktisk ganske ofte, at jeg er veldig glad for at jeg ikke har et så enormt stort hus å vaske som det mamma og pappa har. Samtidig skulle jeg jo gjerne hatt litt av all den plassen de har da... Gleder meg veldig til å begynne på tilbygget her.

Faktisk er det for tiden slik at jeg virkelig liker å vaske og rydde! Støv på hjernen har jeg vel egentlig alltid hatt i større eller mindre grad(er nok arvelig belastet der, ja... ), men jeg tror at jeg har blitt slik nå mye pga hvordan ting var før Christian ble født. Bekkenløsningen førte til mye vondt og smerter, og mot slutten av svangerskapet da ting var på det værste, satt jeg på kjøkkengulvet med ryggen inntil kjøkkenskapene for å klare å vaske over gulvet. Og selvfølgelig skulle jeg ikke si noe til Thomas om dette... Men nå svinger jeg både støvsuger og moppen titt og ofte her i huset, uten problemer:)

Christian er nå kommet til stadiet der omtrent alt er bare morsomt og ler høyt bl. a når vi nyser, hoster eller når han ser "vrikkende damer"(som Thomas kaller det) på MTV. Tobias er også et innslag i tilværelsen som gir mye latter, både for oss voksne og Christian. Sine drøye 2 1/2 år til tross, er han en liten fargeklatt med mange sprell og har en formening om og ikke minst en forklaring på det meste. Er utrolig hva og hvor mye han klarer å få sagt i løpet av en dag!!!

Eller går vi med våre tanker og idèer om både det ene og det andre prosjektet for tiden. Kan ikke si så altfor mye om det ennå, får heller komme tilbake til det når ting er i boks...

I går satt vi og kikket gjennom en del bilder vi har tatt mens vi har jobbet på huset de 2 1/2 årene vi har bodd her, er utrolig mye som har forandret

seg både innvendig og utvendig. Og det er helt sykt hvor fort man glemmer både slit, strev og hvor leie man har vært. Faktisk er det heller slik at man blir gira på å sette i gang igjen... En ting er ihvertfall sikkert, arbeidsledige er det ihvertfall ingen fare for at vi blir i tiden framover. Men så sies det jo at lediggang er roten til alt vondt også da, så da er det kanskje like greit:)