SMOKK...

til glede og besvær....

I motsetning til eldstegutten som ikke brydde seg om smokk i det hele tatt, er yngstemann fullstendig hekta. Han har brukt smokk helt siden han var bitteliten, men nå når han nærmer seg 2 1/2 år, synes vi at det kan være greit med litt avvenning. Slik tenker ihverfall jeg og pappaen, mens han det faktisk gjelder, ser ikke ut til å dele den oppfatningen:)

I det siste har vi prøvd å si at "det bare er babyer som bruker smokk", og da har han stolt kastet smokken sin veggimellom og nikket bekreftende "ja, jeg er stor gutt." Men så går det en liten time eller to, og da er han ikke like sikker lenger. Da hulker han (veldig tilgjort), ser på oss med sine store, bedende øyne og sier: "Jeg er bare en liten baby. Kan jeg værsåsnill å få fschmokken min?"

Det eneste som kanskje kan se ut til å motivere litt for smokkeslutt, er å fortelle om Kaptein Sabeltann og den kjempestore skattekista hans der han har tusenvis av smokker som han passer på. Så det spørs nok om ikke det må bli en tur til kaptein Sabeltann for oss i løpet av sommeren:)

Ha en fin kveld og en strålende helg dere:)