Nytt kjøkkenvindu

Egentlig hadde jeg planer om å vise dere det nye

kjøkkenvinduet mitt for en liten stund siden,

men med litt mange prosjekter på èn gang,

havner ofte noe i "glemmeboka".

Slik så det gamle vinduet på kjøkkenet ut.

Trolig var det var 70-tallet en gang, men med

litt maling så det ikke så aller værst ut.

På avstand, ihvertfall:)

I hovedsak er det vinterhager og hagestuer jeg og

min kjære driver med i firmaet vårt, men i

lavsesongen tar vi andre mindre tømreroppdrag.

Og å bytte vinduer, er en av de jobbene

jeg liker aller best :) 

Kanskje det har noe med at det blir så fint etterpå?

Og at jeg slipper å ta all opprydninga selv?

Jeg er ikke helt sikker på hvilke gardiner jeg vil ha.

Så mens jeg tenker, pynter flotte gladioler

fra min snille storesøster opp :)

Til slutt må jeg bare si tusen, tusen takk for at
dere kommer på besøk til meg. Og for
at dere legger igjen så koslige spor.

Ordene deres varmer langt inn i hjerteroten ♥

Jeg ser også at noen nye har lagt seg til som følgere
den siste tiden:) Et stort velkommen til dere
alle, utrolig koselig at dere fant veien

inn til meg.

SPREK!!!

Jeg skulle så gjerne ønske at det var meg selv jeg kunne

beskrive slik, men det skal jeg ikke skryte på meg;)

Det er heller min flotte nevø

Andreas på 13 år jeg snakker om ♥

Lørdag var det klart for dag 2 av årets

Stoltzekleiven Opp, og Andreas stilte

 til start for aller første gang.

Stoltzekleiven er en bratt, steinlagt tursti med ca

800 trappetrinn opp mot Sandviksfjellet.

Stoltzen starter i Fjellveien, og stien er

snarveien opp på fjellet.

Løypen har en stigning på mellom 20 og 40%, og før

man når toppen, skal 313,5 høydemeter

fordelt på 910 løpemeter forseres.

Trenger jeg å si at jeg var veldig,

veldig glad for at jeg bare var tilskuer??? :)

Totalt fullførte 4065 løpere fordelt på to dager.

Andreas slo til med en strålende delt

6. plass i klasse "gutter 12-14 år",

hvor hele 127 deltok.

Utrolig bra!!

Det er såååå gøy å ha en stor fetter :)

Jeg regner med at vi stiller neste år også,

jeg melder meg ihvertfall frivillig

til å være med i heiagjengen :)

Og ja, Andreas-

tante heier alltid på deg ♥

Ha en fin-fin kveld!

Mitt bidrag til ukens Himmelsk hos Petunia

Himmelsk #2

- Saustølen i Valdres -

(bildet er ikke redigert, men ramme

fra Photo Scape er lagt til)

Himmelsk er en nordisk versjon av temabloggen

Sky Watch Friday. Hver onsdag legger 

Petunia ut et innlegg på bloggen sin

med temaet "HIMMELSK".

Her kan man sette seg på en linkliste med

bilder og innlegg på egen blogg.

Bildene må ha noe med

himmel å gjøre.

Har du lyst til å være med og få vist

fram dine himmelske bilder?

Ta turen innom Petunia, så er

du i gang du også :)

Er nok ikke tilbake før søndag;

vi sees da ♥

Så litt på forskudd- god helg, folkens :)

Dagens husmortips :)

Da vi skulle rive ut det gamle kjøkkenet her og

planlegge vårt nye kjøkken, hadde mannen

i huset sterke meninger når det

gjaldt hvitevarene.

Etter flere runder med diskusjoner, turer til alle

elektromarkedene i byen og enda mere

diskusjoner, falt valget på en fritthengende ventilator

fra Gorenje. Når sant skal sies, så var det min

kjære som fikk det endelig ordet, men

jeg var egentlig helt enig :)

Platetoppen er på den lille kjøkkenøya vår,

og ventilatoren henger i åpningen der
hvor vi fjerna veggen som delte
kjøkkenet fra stua.

Ventilatoren er jeg strålende fornøyd med ♥

Men så var det det med å holde glassplata ren og

blank da... Jeg synes alle vaskemidler legger

fra seg såperester som danner en

hinne, så rengjøring av glassplata

har jeg som oftest overlatt

til min kjære... :)

Men nå har jeg funnet et supert vaskemiddel.

Har du prøvd det?

 

Kjempeenkelt; spray på og tørk over med papir.

Det blir skinnende blankt, uten at

man må pusse seg ihjel :)

Til slutt tror jeg at jeg bare må vise dere

et bilde av hvordan kjøkkenet så ut

da vi var på privatvisning

av huset våren-05.

Jeg har liksom ikke ord... :)

Nyt onsdagskvelden-

om ikke så lenge er

det helg igjen ♥


Klem, Randi
♥

Hjemme igjen og tusen takk ♥

Først må jeg bare få si tusen takk for

alle bursdagsgratulasjoner! 

Veldig, veldig koselig ♥

 

Den 32. bursdagen var en alldeles nydelig dag,

og jeg koste meg fra begynnelse til slutt :)

Gaver ble det også, og de skal jeg vise

dere i et annet innlegg. 

 

For ikke så mange timene siden kom vi hjem, etter

å ha vært hos mamma og pappa i 6 dager.

Alltid like koselig å være der, men

det er jo noe med det å komme

hjem også da.

 

 

Fulle bager og myyyy å rydde til tross, så er det

veldig deilig å være hjemme igjen:)

 

Beklager at jeg ikke har vært så flink til å titte

innom dere i det siste og til å legge igjen

spor etter meg der jeg har rukket

å ta en snartur innom.

 

Gleder meg veldig til å få tatt en 

skikkelig bloggerunde igjen nå ♥

 

 

Ha en nydelig kveld :)

 

Ikke bare en helt vanlig mandag...

...men mandagen da det er min bestemors 
112-årsdag og min oldemors 133-årsdag.

(jeg har dessverre ikke fått møtt noen av de)

Og så min 32-årsdag da :)

Og hva er vel bedre, enn å tilbringe bursdagen

på det vakreste stedet på jord, sammen med

noen av de jeg setter aller høyest?

I går fikk vi beskjed av en av naboene her, om
at han hadde sett at èn av min brors kuer
hadde kalvet ute i skogen.

Så da måtte vi avgårde en hel gjeng for å lete.

Kua fant vi ganske fort, men ikke den nyfødte kalven.

Etterhvert som det mørknet og det ble vanskelig å se
noe som helst, måtte vi innse at det var små sjanser for
at kalven kom til å overleve natta ute alene.
Jeg tror vi syntes det var like leit alle sammen,
store som små... Det var liksom ikke helt lett
å skulle gi seg med å lete

og bare dra hjem.

I dag var vi igjen avgårde for å lete, men da
bare jeg og min bror. Og da fikk jeg kanskje den

beste bursdagsgaven av de alle; en sprell

levende, liten kalv som stod tett inntil sin mor

under noen store grantrær :)

Dagen har vært helt strålende ♥

Og ennå er det noen timer igjen av min 32. bursdag,

her hjemme hos mamma og pappa.

Nyt kvelden,

det har jeg planer om å gjøre :)

Christian 3 år i dag ♥

Idag, for nøyaktig 3 år siden, kom en nydelig,
liten gutt til verden. Og han kom til oss.

Heldige oss :)

Tanken på at vi kunne ha mistet deg, skatten vår,
før vi i det hele tatt fikk mulighet til å bli
kjent med deg, gir meg ennå ofte tårer i øynene,
og jeg husker så altfor godt usikkerheten og redselen.  

Men heldigvis var du en skikkelig tøffing allerede
da, og da vi endelig kunne holde det lille
vidunderet i armene våre, gav det en helt
ubeskrivelig herlig følelse. 
Og like herlig er det hver eneste dag ♥

Gratulerer med dagen din,

solstrålen vår ♥

Vi er veldig, veldig glade i deg,

både storebroren din, pappaen din og jeg.

Klemmer fra mamma ♥

*S*M*I*L*

Det skjer ikke særlig ofte at jeg lar meg provosere av totalt
ukjente mennesker. Og særlig ikke når disse

totalt ukjente menneskene er i kategorien 70+.

 Egentlig synes jeg at eldre mennesker er noe av

det skjønneste som finnes, og jeg har
stor respekt for den eldre garde.

Men idag var dagen da jeg lot meg provosere av
to totalt fremmede, og det attpåtil av to som trolig
har passert de gyldne 70.

Bare slik at det er sagt; jeg pleier ikke å sitte og lytte til
andres samtaler når jeg tar bussen. Men ettersom de to dette
handler om satt bak meg og lydnivået var temmelig høyt,

var det omtrent umulig å ikke følge med...

Samtalen dreide seg i korte trekk om hvor skrekkelig

de syntes at kollektivtilbudet her i Bergen er, og at

innføringen av det nye billettsystemet bare har

ført problemer med seg.

(hvilket jeg egentlig kan være enig i)

De "gnagde" på dette fram og tilbake, og dømte både

ledelse og ansatte i kollektivselskapet nord og ned.

Den løsningen de så for seg, var at man skulle stille seg
i kø på bussholdeplassen ut fra alder,

slik at de som skulle løse voksenbillett stod i èn kø,

og de som skulle ha honnørbillett stod i en annen.

På den måten ville bussjåføren slippe å
stille om systemet for hver enkelt kunde, og tidsbesparelsen

ville blir enorm. Greit nok egentlig...

Men... Så kom det et surmaga oppstøt:

"Ja, men det hadde vel vært vi pensjonister som

stod igjen til slutt. Alltid er det jo vi som blir nedprioritert

og som må lide. For vi har jo så god tid."

Den andre fulgte opp i samme stil:

"Ja, tenk- alle de år vi har jobbet, og når endelig den

dagen kommer at vi vil ha noe tilbake i form av alderstrygd,

da er vi bare problemer for samfunnet. Aller helst 

skulle vi jo ha strøket med så fort vi gikk ut av arbeidslivet."

Ikke lenge etter var bussen framme ved holdeplassen

hvor jeg skulle gå av, og det viste seg at de to eldre

som satt bak meg, skulle av på samme sted.

Den eldre mannen dunket litt i meg med paraplyen sånn

bare for å gi meg et lite hint om at han ville komme først

i køen ut, og da klarte jeg rett og slett ikke å tie stille:

"Ja, for all del. Du må gjerne gå foran meg.

For jeg- jeg har tid til å vente!!" sa jeg og gikk til

siden med et stort smil for å slippe de eldre fram.

Jeg skammer meg nesten litt over dette her jeg sitter nå;

men...

Smil til verden-

og verden smiler til deg :)

Ha en strålende kveld

♥

-bildene i innlegget er lånt fra Google-